Rart....?

Tirsdag 17. november, kl 08:55

T-bane linje 4 Ringen stopper på Jernbanetorget stasjon. Inn på banen kommer en dame i 40-åra in og spiser på en krone is.

Det bare så veldig merkelig ut.....

IQ er en fin bil

...ble det sagt støtt og stadig en gang i tida. Nå har det faktisk vist seg at IQ er en fin bil! Faktisk så fin at jeg er nødt til å si noen ord om denne søtingen av en bil.

Jeg er jo i utgangspunktet svært lite bilintresert - for meg er bil ene og alene kun et framkomstmiddel. Skal jeg beskive en bil, klarer jeg å utrykke om den er liten, stor eller sånn vanlig, også er jeg jo ganske god på å se hvilken farge de har. Så bilen vi har hatt i helga er med andre ord "liten og rød". Men denne gangen veit jeg hva det heter også, nemlig Toyota IQ.

IQ er et bittelite knøtt som jeg er ganske sikker på at til og med jeg skal klare å lukeparkere en dag. Jeg skal ihvertfall klare å parkere den på en vanlig parkeringsplass - uten å ripe noe som helst vel å merke. Å kjøre den er også ganske enkelt - til tross for at jeg ikke fikk prøvd sjøl i helga. Men Andreas kunne fortelle meg at det var som å kjøre handlevogn - og det klarer jeg også. Og det som er kanskje det beste - selv om den er liten, føles den overhodet ikke liten ut når man sitter inni. Å sitte foran føles akkurat likt som å sitte i en hvilken som helst vanlig bil. Utenpå ser den også stor ut både forfra og bakfra - det er først fra sida den avslører hvor liten den er. Ikke bruker den nøkkel heller. Føreren har bare en dings i lomma, også er det en av/på knapp for å starte og stanse bilen.

Jeg tror mine følelser for IQ er ganske like som mange gutter får når de ser de flate bilene som kjører fort. Den lille søte bilen har facinert meg så mye at jeg i mitt stille sinn har tenkt om vi kanskje skulle tatt opp et lån til for å kjøpe herligheten. Jeg tenker ihvertfall at det går jo an - vi får lån - og bilen er min!

Til tross det nærmeste jeg har kommet å elske en bil, innser jeg at det vil være fullstendig idiotisk å kjøpe den. Om jeg så hadde hatt ti biler her ute som bare var mine - både store, små og vanlige - ville jeg aldri ha brukt bil til jobb. Høyst sannsynlig aldri ned til sentrum i det hele tatt. Og jeg prøver å se for meg turen opp til Trondheim i juleferien i lille IQ. Andreas og jeg foran, mens Silva, Ida, Erik, to kofferter med baggasje og en god haug med julegaver er baki. Jeg trenger ikke se det for meg så lenge før jeg ser at det ikke på noen som helst måte vil gå an. Kanskje en helgetur til Moelv kunne ha gått.

Men 200 000 i lån for å kjøre en gossin bil til Moelv noen ganger i året? Og kanskje noen turer utafor ring 3? Jeg skulle ønske det var fornuftig.... Eller at lottoen går inn neste uke.

Silva "dør"

Silva har lært seg "dø" når jeg skyter henne!

Fugler og design

De siste årene har jeg vist en litt unormal stor glede over å mate fugler til å være på min alder. Jeg er den som alltid passer på at vi har med fuglemat når barnehagen går på tur, og jeg ville ha ansett en date hvor man mater ender som en date på høyt nivå.

Da vi bodde i Bogstadveien kjøpte jeg ved et par anledninger noen store meiseboller og til min store glede kunne se at de ble spist. De som var litt rart, var at hele bollen forsvant i løpet av et par dager og nettingen gikk helt i oppløsning etter noe som kan ha sett ut som et meisebolleangrep. I tidlig helgemorgen våkna jeg av noen som nærmest trampa på utstikkeren ved vinduet, og siden det ikke finnes ørn i Oslo, kunne det ikke være noe annet en de stygge, ekle, store måkene. Og selv om jeg liker å fore fugler aldri så mye, er det bare ikke aktuelt å fore måker! Kall meg gjerne måke-rasist, men det er helt greit - jeg ser faktisk ikke noe positivt med måker.

Da vi flytta til Ryen og jeg fikk min etterlengta balkong, kunne jeg endelig begynne å mater fugler på ordentlig. Her var det ingen måker, og ikke lenge etter at vi hadde hengt opp de første meisebollene kom fuglene. Og nå var det de små, søte fuglene som kom. Vi fikk flere og flere fugler, og i sommer måtte jeg henge ut massevis av boller. Jeg var veldig fornøyd som hadde fått så mange faste fugler som kom på balkongen min hver eneste dag i hele sommer.

Det var på tide å oppgradere litt. Meisebollenettingen er lite solid, så jeg syntes jeg brukte altfor mye tid til å feste dem. Så til bursdagen min ønska jeg meg en fin fuglermater fra Eva Solo. Det var faktisk nesten det eneste jeg ønska jeg, og heldig som jeg var fikk jeg det. Gleden var stor den dagen jeg la i solsikkefrø, restene fra de gamle meisebollene og hang opp et designhus i glass til mine nye fulglevenner. Men gleden stoppa omtrent akkurat der. For mine fugler kunne vel ikke brydd seg stort mindre om hvor fint dette huset var, tvert i mot, de må ha syntes det var helt grusomt, for ikke en eneste gang etter den dagen har det vært en fugl her. Alle har fordufta for å finne en standard-meisebolle. Det finnes vel et unntak - Andreas fortalte meg i dag at han har sett en fugl en gang. Den fuglen satt på gulvet og pirka opp restene som hadde falt nedi teppe fra de gamle bollene....

Dum kniv?

Sitat av ung mor i "Unge mødre" i går:

"Jeg er kanskje ikke noe geni, men jeg er ikke den dummeste kniven i skuffen heller"

Nei...sikkert ikke...

Om jeg sov? Nei, selvfølgelig ikke!

Leste et lite innlegg i VG i dag jeg kjente meg veldig godt igjen i. Det handlet om å lyve - alle gjør jo det mer eller mindre. Men det han var ekstra opptatt av var en spesiell løgn han alltid tok uten at han helt skjønte hvorfor. Jeg lyver om akkurat det samme som han, jeg lyver ofte på spørsmålet "Sov du?"

For det kan du være helt sikker på - samme hvor trøtt jeg enn måtte høres - jeg sov ikke! Jeg hadde kanskje nettopp slappa av litt på sofaen eller at sov for en liten stund siden, men jeg sov ikke nå!

Det spiller ingen rolle om noen ringer meg kl 12 på kvelden eller halv 10 på lørdagsmorgen. "Jeg har lagt meg, men jeg har ikke sovna nei..." eller "Neida...jeg var egentlig våken, jeg har bare ikke stått opp enda" er gjerne det jeg vil overbevise den som ringer.

Jeg aner heller ikke hvorfor det er så hardt for meg å innrømme at jeg faktisk sov. Det kunne jo ha vært fordi jeg ikke vil at den som spør skal føle at den forstyrrer, men det føles mer ut som om det er litt pinlig at jeg sov. Så da er det nok best å late som om jeg selvfølgelig var våken!

Norge rundt

Jeg hadde nok rett at noe veldig spesielt med å fylle 26. Nå har Andreas og jeg nettopp inntatt hjemmelaga pizza mens vi har sett på "Norge rundt"....

Hva blir det neste? At vi kjøper oss campingvogn?